Våpen, kaliber og utstyr til storviltjakta.

Jaktsesongen er godt igang og jeg har vært heldig å få felle en rekke storvilt allerede. Jeg får veldig mye spørsmål om våpen, kaliber, kulevalg osv. Denne høsten har jeg brukt min Blaser R8 Success i kaliber 6,5×55 og på storvilt har jeg brukt RWS Evo kuler i 10,1 gram. På rifla sitter et Zeiss V6 2,5-15×56 og en A-Tec Optima demper. Etter å ha felt flere store hjortebukker og en svær elgokse siste uka så kan jeg si jeg er superfornøyd med prestasjonen på RWS Evo kulene. Lengste fluktstrekning på storvilt er 50 meter og har hatt gjennomskyting på flere av dyrene og meget lite kjøttødeleggelse.

kris storokse

Kulene fra RWS har ekstremt bra presisjon i tillegg til at de fungerer utrolig bra på storvilt og gir lite kjøttødeleggelse. Kulene er kjøpt hos Jakt & Friluft i Arendal.

0027294_rws-65x55-evo-101g-138978

Denne gedigne hjortebukken datt rett ned i smellen med RWS Evo kula i 6,5X55.

IMG_0623

Hjortebukken på bildet under løp maks 50 meter etter et skudd midt i bogen med RWS Evo kule i 6,5×55. Kulevekt er 10,1 gram.

IMG_0536

Både rifle, kikkert, demper og ammo er handlet hos Jakt & Friluft AS i Arendal. Det er en butikk med høy kompetanse på de ansatte og superbra service 😀

Hva slags ammo og våpen til skogsfugljakt?

Etter mer enn 25 år som skogsfugljeger har jeg gjort meg noen erfaringer om bruk av våpen og ammunisjon til denne jaktformen og det er blant de vanligste spørsmålene jeg får: Hva slags skudd bruker jeg og hvilke våpen.
De skuddene jeg har brukt aller mest er Rottweil patroner i forskjellige varianter. Jeg testskyter alltid ammo i de forskjellige haglene mine og Rottweil skuddene går utrolig godt i nesten alle hagler jeg har prøvd! Jakt & Friluft AS har et stort tilbud av disse skuddene på lager året rundt.
I senere år har jeg brukt Rottweil semi magnum i 12/70 med 40 grams ladning i US nr.5, altså 3mm haglstr. Og de fungerer utrolig bra. Når det gjelder choker så spiller ikke det så stor rolle, jeg kan bruke alt fra åpen og opp til halv. Det viktigste er å treffe og ha gode skudd, chokene betyr mindre.

Screen Shot 2018-09-11 at 06.53.05

Så har det kommet en ny sak som jeg er stor tilhenger av og det er lyddemper til hagle,  A-Tec A12 heter den. Etter å ha brukt denne nå i to sesonger så kan jeg si at jeg er helfrelst.
Jeg er dessverre plaget med øresus/tinitus og er nødt til å ta vare på hørselen min. I tillegg til at den demper den skadelige lyden så blir det mye mindre rekyl og munnigsvipp.
Hagla jeg bruker nå er en Benelli M2 med 53 cm løp og halv choke kjøpt hos Jakt & Friluft AS.
I tillegg har jeg jaktet med min Krieghoff K80 hagle og siden man ikke kan bruke demper på en dobbeltløper så bruker jeg hørselvern når jeg jakter med den.

Screen Shot 2018-09-11 at 06.54.07

I år er det meget gode forekomster av skogsfugl over store områder og da kan man oppleve fangster som dette.

kris fugler

Bukkepremiere i de Svenske skoger.

16 august starter bukkejakta i Sverige og i den anledning skulle jeg være med brødrene Daniel og Andreas Matspers fra Dalarna for å lokke og filme.  Selv om brunsten har vart lenge nå så hadde vi veldig bra respons på lokkingen og i løpet av to dager fikk vi lokket inn 8 bukker og skøyt 3 av de. Den største er den på bildet under, en flott medaljebukk lokket inn på kloss hold av Daniel og hele jakten er festet på film. Følg med på Clausen TV fremover!

Daniel Matspers bukk medalje

Bukken på bildet under lokket Andreas og jeg inn på en ganske ny hogstflate midt i storskogen. Alle tre bukkene vi skøyt disse dagene ble lokket inn i skogsterreng.

IMG_0048

Daniel og jeg med nok en “skogsbukk” som kom så det dundret på lokk! Alle jaktene er festet på film og kommer på Clausen TV i løpet av august 2018.

IMG_9998

Blir spennende å se hvilken medalje denne bukken holder… http://www.clausentv.com

daniel bukk (1)

Drømmestart på årets bukkejakt!

Da har vi kommet noen dager inn i årets bukkejakt og i år har jeg vært med Knut Arne Gjems og Rune Johannesen og lokket og filmet i tillegg til at jeg har fått jaktet litt selv også 😀

Bukken på bildet under har jeg hatt på viltkamera de to siste årene og selv om jeg så den noen ganger i fjor fikk jeg aldri skuddsjans på den, men i år kom den på lokk og det ble det siste den gjorde. Gevirstengene er 29 cm og den er ganske grov så det blir spennende å se vekta på denne etterhvert.

IMG_9848

På morgenen 10 august så var jeg med Knut Arne Gjems for å lokke og filme på hans områder. Det regnet ganske bra tidlig på morgenen, men letnet etterhvert. Vi fikk lokket inn en fin bukk inne i skogen tidlig på morran, men den kom brått på oss fra siden og fikk enten været av oss eller så oss for den bråsnudde på 20 meter og bød aldri på noen skuddsjans etter det.
Senere på morgenen så satte vi oss på en fin post nede i kulturlandskapet hvor Knut Arne hadde bilder på viltkamera av 3 forskjellige bukker og han visste at den ene var en brukbar bukk. Jeg startet og lokke og etter mindre enn 30 sekunder så kommer en stor bukk dundrende inn på lokken og Knut Arne gjør jobben med rifla som vanlig. Det viste seg å være en gedigen gullbukk, den største jeg har lokket inn og fått på film. Følg med på  www.clausentv.com 😀

IMG_9650

På kvelden den 10 august var det mye vind og ruskevær, men jeg ble med Rune Johannesen ut for å lokke bukk da han kjenner terrenget godt og visste om noen lune plasser i skogen. På første posten får vi lokket inn en fin bukk på kloss hold som Rune får skutt og jeg filmer. Bukken på bildet under lokket Rune inn den 11 august.

IMG_9810

På morgenen den 11 august blir jeg på ny med Knut Arne ut for å lokke og filme og på første posten denn morran får vi lokket inn en geit og denne artige bukken på bildet under.

4 bukker på 4 forsøk de to første dagene i jakta og garantert en gullbukk, kanskje to.

IMG_9779

Konkuranse: Vinn en lokkejakt med Kristoffer Clausen!

I år som i fjor kjører jeg igang en konkurranse om en lokkejakt med Kristoffer Clausen etter rådyrbukker høsten 2019.
Kravet for å delta er at dere sender meg et bilde med rådyr, rev eller andre dyr dere har lokket inn og skutt med Clausen fløyter. Dere kan sende bilder på FB eller insta eller tagge meg og husk at fløyta må synes på bildet 🙂
Jeg har allerede mottatt mengder med bilder fra dyktige lokkejegere og alle som har sendt bilder denne sesongen er med i trekningen. Jeg vil trekke ut 2 vinnere som kan bli med meg på lokkejakt etter bukk i Polen og skyte 2 bukker hver høsten 2019.

På bildet under ser dere Siri Myhra og Mats Vicente som vant fjorårets konkurranse og noen av de 35 bukkene vi skøyt på lokk sist uke.

IMG_9360

Her er de bukkene Siri fikk skutt som vinner av fjorårets konkurranse.

IMG_9364

IMG_8755

Kristoffer Clausens tips til bukkejegeren!

Det nærmer seg årets bukkejakt med stormskritt og jeg vet at for mange av dere er dette årets høydepunkt og starten på en forhåpentligvis spennende jakthøst. Selv har jeg som vanlig “tjuvstartet” jakta i Polen med 10 dagers intens lokkejakt og det har vært helt eventyrlig. Veldig mange av dere lurer på hva slags utstyr jeg bruker til jakta og i år har jeg skaffet meg ny rifle fra Jakt & Friluft AS som jeg har testet ut på lokkejakta nå. Denne rifla er en Blaser R8 success i kaliber 6,5×55 med en Zeiss V6 2,5-15X56 kikkert og en      A-Tec Optima demper. Ammoen jeg har brukt er Hornady Superformance.

Jeg kan med en gang si at jeg er superfornøyd med dette utstyret! Rifla har ekstremt bra presisjon med disse Hornady kulene og etter å ha skutt 35 bukker på 10 dager så kan jeg trygt si at de har ønsket effekt og det er knall og fall. Når jeg jakter rådyrbukk så ønsker jeg knall og fall effekt for å slippe å lete etter bukker som løper 50-100 meter inn i tett buskas og kratt som det ofte er på denne tiden av året der man jakter etter bukkene.

Når det gjelder kjøttødeleggelse så er den som de fleste andre kuler jeg har skutt med i 6,5×55, moderat. Treffer man bein på vei inn så blir det litt ødeleggelse på baksiden og det gjør det med alt av kuler på et rådyr.

IMG_9093

Jeg velger ofte å bruke en tofot  på disse jaktene og gjerne en løvkamodress og såklart en god håndkikkert. Jeg bruker Zeiss sin nye Victory RF med avstandsmåler og den er jeg storfornøyd med.

IMG_9440

Hos Jakt & Friluft AS har de 3 børsemakere som jobber heltid og de har utdannelse både fra Norge og USA og kan hjelpe deg med det meste man måtte ha behov for innen våpen til jakta. I tillegge er de supertrivelige karer 🙂 På bildet under er jeg og henter min nye jaktrigg som er ferdig satt opp og montert av børsemakerne der.

jaktogfriluft børsemaker

Når det gjelder lokkefløyter så sier det seg selv at jeg bruker Clausen rådyrlokk og den er konstruert slik at den er lett å bruke og har lang rekkevidde slik at den også funker godt under Norske forhold med skog, kuppert terreng og ikke så veldig høy bestand av rådyr.

IMG_9057

På bildet over hadde vi en helt rå morgen med to rever og en bukk lokket inn på samme posten i løpet av ett minutt. Jeg lokker mye og intensivt, det vil si kontinuerlig de første 5 til 7 minuttene og varierer mellom litt langtrukne kontaktlyder og hetslyder.

IMG_9129

I løpet av disse 10 dagene har vi lokket inn over 250 rådyr totalt og skutt 35 bukker og 10 rever på lokk! Tenk dere erfaringen man får fra en slik jakt og dette har jeg gjort hvert år i 15 år på rad nå!

Hvordan lokker man rådyr?

Poenget med å bruke en lokkefløyte for rådyr er å lure bukken til å tro at det er en annen bukk som prøver seg på en av geitene i hans revir, eller å etterligne lyden av en rådyrgeit, eller rett og slett gjøre bukken så nysgjerrig at den bare må sjekke ut hva det er som piper. For å lykkes med dette er det en stor fordel at det lokkes i perioden rundt brunsten. Det fungerer godt fra like før brunsten starter, som regel midten av juli, til noen uker etter at brunsten er over, i slutten på august.

Det er jo en forutsetning at det er en bukk innenfor hørehold av fløyta for at det skal komme noen bukk på lokken. Desto tettere bestand av rådyr i området desto større sjanse er det for at en bukk vil høre fløyta og reagere på den. Er bukken imidlertid opptatt med å kurtisere en parringsklar geit så bryr den seg som regel ikke om lokkelyder i det hele tatt. Da kan man imidlertid prøve å lokke til seg rådyrgeita og bukken vil nesten alltid følge etter geita. Måten å lokke til seg en rådyrgeit på er å etterligne lyden av en rådyrkalv i nød. Til og med geiter som ikke har kalv selv responderer ofte på denne lyden og kommer stormende for å undersøke og bukken følger da tett på.

Tidspunkt for lokking av rådyr vil i Norge være fra jaktstart den 10 august og ut måneden. Brunsten på rådyrene begynner i juli og kan være på hell mange steder allerede 10 august. Det vil si at det er fra 10 august og to uker frem som gir best resultat. Etter det vil man gradvis få mindre og mindre respons på lokken. I de fleste andre land i Europa er det rådyrjakt hele sommeren også og da kan man med fordel lokke fra 15 juli og fremover. Hvert år de siste 15 årene har jeg reist til enten Polen eller Skottland siste uka i juli for å lokke rådyr og det sammenfaller ofte med hovedbrunsten.

Klaffer det med været da, slik at det ikke er altfor varmt og ikke for mye vind og regn så kan man oppleve helt eventyrlig lokking.

Trenger du utstyr til bukkejakta så har Jakt & Friluft AS alt du trenger og ekspertisen til å hjelpe deg!   https://www.jaktogfriluft.no

IMG_9071

Vinnere av fjorårets lokke konkurranse og en jakt i Polen med Kristoffer Clausen ble: Siri Myhra og Mats Vicente

Jeg mottok mange hundre bilder i fjorårets lokkekonkuranse hvor dere sendte meg bilder av rever eller rådyr lokket inn med Clausen Lokkefløyter. De to vinnerne som ble trukket ut er Siri Myhra og Mats Vicente og vi er nå på plass i Polen på lokkejakt. Siri har allerede skutt to flotte bukker på lokk og Mats en bukk 😀

I år som i fjor har jeg en konkurranse hvor alle som sender meg bilder på FB eller Insta med rever eller rådyr dere har lokket inn med Clausen Lokkefløyter er med i trekningen om en todagers lokkejakt i Polen høsten 2019. På bildet må fløyte synes og gjerne den som har lokket inn og skutt.

siri bukk1+

Siri med en flott gullbukk skutt på lokk igår kveld 😀

siri gullbukk

Vinterforing av rådyr, tips og råd!

Vinterforing av rådyr, tips og råd!
Mange steder i Norge har vi den mest snørike vinteren på flere år og da trenger rådyrene hjelp. Blir det 40 cm snø eller mer så begynner det å bli vanskelig for rådyrene å skaffe seg mat og det blir tungt for de å bevege seg. Er det i tillegg -20 grader trenger de masse energi bare for å holde varmen.
Jeg har drevet vinterforing av rådyr i snart 20 år og har gjort meg endel erfaringer. I år har jeg 4 foringsplasser med til sammen ca 50 rådyr og det jeg bruker mest er potet, gulrot, silo og knust bygg. Jeg liker å fore med minst 2 forskjellige typer for på samme plass slik at rådyrene har litt variasjon i maten. Jeg forer også slik at det hele tiden er mye mat på foringsplassene slik at de har mindre behov for å sloss om maten. Når det gjelder siloballer så bruker jeg førsteslått som ikke er for våt, det vil si at den er fortørket endel på jordet før ballene blir presset. Dette fortrekker rådyrene fremfor veldig våt/fuktig silo her jeg forer.

Screen Shot 2018-02-19 at 08.44.04
Poteter fryser seg steinharde når det er kaldt så de kan være en fordel å kutte opp, gulrot derimot tåler fint ned til -15 uten at de blir annet enn porøse.
Knust bygg får man kjøpt på Felleskjøpet, ellers kan man fore med havre, hel eller knust og hjortefor eller kornavrens.
Knust bygg og havre er bedre mat for rådyrene enn kornavrens og blir kornavrens fuktig så blir det bare mel av det og det er de ikke særlig glad i.
I tillegg legger jeg alltid ut flere hauger med for på hver plass slik at rådyrene kan fordele seg litt.
Hittil i vinter så har rådyrene og noen elger spist opp mer enn 20 siloballer, mange tonn poteter og mer enn 1 tonn med knust bygg. I tillegg til å hjelpe dyrene i en vanskelig situasjon så holder også foringsplasser dyrene unna trafikken som er viktig vinterstid. En annen fordel er at man også kan følge med på dyrene i forhold til sykdom og skader og ta nødvendige grep om det trengs.
Det er alltid en risiko for at gaupe eller ulv kan oppsøke foringsplasser, men på slike snørike vintere så finner de rådyra uansett og jeg tenker at det er en fordel for rådyrene at de er i godt hold og spreke enn at de ikke får hjelp og blir utmagret og svake og et lett bytte for rovdyr.
IMG_5995

IMG_6012

Dette er ikke greit!!

IMG_5680

Når skal galskapen og dyreplageriet med all radiomerking av ville dyr ta slutt? Hvor mange dyr må lide for at forskerene skal bli fornøyde? Etter vinterens ulvejakt er det felt flere ulver med radiohalsbånd og samtlige hadde tydelige skader fra de store og tunge halsbåndene. Det luktet vondt av pelsen under halsbåndene, det var tydelige tegn til våteksem og det var fuktig og manglet pels. Dette er ville dyr som lever ute i snø, is og kulde som må gå med konstante plager i forskningens navn. Jerv, bjørn, reinsdyr og elg lider samme skjebner. Dette er dyreplageri satt i system og det er etter mitt syn en skandale at dette fortsatt er lov etter alle episodene og skadene som er dokumentert. Selv isbjørn som lever i arktiske strøk og er opp og ned av iskaldt vann i sterk kulde må de sette på gedigne halsbånd i forskningens navn. Det er ikke ofte jeg er enig med vernere, men nå når Forskere og NINA blir anmeldt av vernere på grunn av dyreplageri i forbindelse med merking av ville dyr er jeg helt enig med de. Har dere ikke sett brennpunkt dokumentaren til Bjørn Brendbakken “Gnagsåret” burde dere gjøre det. Den belyser temaet og tar opp viktige spørsmål rundt dette med merking.
Forskere og veterinærer som jobber med dette nekter jo for at dyrene plages og selv om de blir konfrontert med tydelige og klare bevis så står de og nekter og bortforklarer at dyr lider under merking. De tilfellene vi får lese om i media om at dyr dør, eller blir plaget av merking er bare toppen av isfjellet.
Hvor mange tror på at vi får vite om alle tilfeller der dyr dør i forskningens navn?
Jeg har selv jobbet flere sesonger som feltarbeider på flere forskningsprosjekter både i Norge, Russland og Afrika med merking av ville dyr og det er skremmende hvor mange dyr som faktisk dør eller blir skadet såpass at de må avlives under fanging og merking.
Forskere og veterinærer som jobber med dette gjør alt de kan for å legge lokk på slike episoder slik at ikke de skal komme frem i offentligheten. Men nå har det gått altfor langt!

Screen Shot 2018-01-29 at 20.45.10
I Norge har vi det de skryter av er verdens kanskje mest overvåkede ulvepopulasjon, allikevel er ikke forskere i nærheten av å ha kontroll på bestanden.
Hva er grunnen til at alle disse dyrene må merkes? Hvor mange dyr må lide for at forskere og myndigheter ønsker å ha kontroll?
Det er ville dyr det er snakk om. Det er faktisk gjort forskning på bjørner som er fanget og merket og de kan endre adferd i flere måneder etter merking ved blant annet å bevege seg mye mindre og få i seg mindre næring og få betydelig redusert helse.
Forskere bør umiddelbart slutte å merke ville dyr med store tunge radiosendere og heller bruke tiden på å forske på hva denne merkingen faktisk gjør med dyrene de allerede har merket. Men det vil de nok ikke for da kommmer de aldri til å få merke dyr igjen.
Se på bildet av jerven nedenfor, den har store og stygge skader etter halsbåndet, også bekreftet av en veterinær på stedet der den ble skutt. Allikevel klarer Jon Arnemo, veterinær ved forskningen å benekte dette. Han påstår hardnakket at skadene trolig kommer fra kamp med en annen jerv. Han har ikke engang sett jerven og benekter det en veterinær som har studert jerven sier. Det er da man forstår hvor lite troverdig informasjon som kommer fra forskere og deres veterinærer er. Det siste stedet en jerv i kamp ville fått skader er under halsbåndet, men at pelsen er slitt vekk og det har blitt stygge og smertefulle gnagsår fra båndet er det liten tvil om. De som har sett en jerv vet hvor stramt et slikt radiohalsbånd må sitte på en jerv for at den ikke skal klare å få det vekk. Ren og skjær dyreplageri.
Se også på de reinsdyrene som har endt opp med svære is og snøklupmer rundt halsen og stygge sår som går langt inn i nakken på dyrene på grunn av sendere.
Nå er det på høy tid å få stoppet denne galskapen og jeg håper også flere forbund kan anmelde NINA og forskerene for denne dyremishandlingen.

IMG_5681

IMG_5678

IMG_5677

IMG_5688

IMG_5684

Viktig å fore rådyrene nå!

Viktig å fore rådyrene nå!
Etter mange år med lite snø og gunstige forhold for rådyrene har det nå blitt en skikkelig snøvinter igjen. Til glede for mange, men dessverre til lite glede for rådyrene. Tusenvis av rådyr kommer til å sulte ihjel denne vinteren så jeg mener at det er svært viktig å hjelpefore rådyrene nå. Mange kommuner har nå åpnet opp for nødforing av rådyr og jeg håper flere kommer etter snarest. Det er ennå ikke påvist et eneste tilfelle av cwd på rådyr i Norge så det å ikke fore for å hindre spredning av cwd er rett og slett tull etter mitt syn. På vinteren beveger rådyrene seg svært lite, blir de foret så holder de seg rundt foringen og der de ikke blir foret så samler de seg gjerne i sørvendte hellinger eller i gammel granskog med blåbærlyng og holder seg der. Foring er også meget gunstig med tanke på å overvåke rådyrene, da har man raskt mulighet for å se om dyr er syke eller skadet.
Jeg forer med siloballer, da bruker jeg førsteslått som er ganske tørr. Silo av beste kvalitet, så går det i poteter, gulrot og knust bygg. Man kan fint bruke det meste av grønnsaker og også kornavrens. Hittil har jeg kjørt ut 13 siloballer, mange tonn poteter og gulrot og ca 1 tonn med knust bygg.
Hvor er Noah, WWF og andre vernere når dyrene virkelig trenger all hjelp de kan få?
Alle jeg kjenner som forer hjortevilt er jegere, det er folk som bryr seg om dyrene. Foring av rådyr på slike vintere er for å hjelpe rådyr i nød, for å kunne følge med på dyra og etter mitt syn vil vinterforing av rådyr heller være et tiltak for å hindre spredning av cwd enn motsatt. Skulle det mot formodning bli oppdaget rådyr i Norge med cwd på en foringsplass så kan man enkelt ta ut de dyrene som holder seg der og på den måten hindre videre smitte. Foringsplasser er jo en genial måte å overvåke dyrene og å holde de på et avgrenset område for å begrense spredning av smitte. Alle som kan litt om rådyr vet hvor lite de flytter seg rundt i store snømengder. De har rett og slett ikke muligheten til å vandre rundt i 60 til 70 cm snø eller mer.
Som sagt så kommer tusenvis av rådyr til å sulte langsomt ihjel denne vinteren, men med foring kan vi i alle fall redde mange av de og hindre lidelser i stor skala. Så all honnør til de mange jegere som tar dette på alvor!

IMG_5815

IMG_5783

Screen Shot 2018-01-28 at 10.44.51

Spennende lokkejakt!

IMG_5489

Polen er et viltrikt land med gode muligheter for varierte jaktopplevelser. Hvert år reiser jeg til Polen på lokkejakt etter rev og som vanlig vet man aldri hva som dukker opp på post…

IMG_5671

Været var ikke optimalt for revelokking, det var mildt, regn og endel vind flere av dagene, men så lenge man er ute kan alt skje.

IMG_5626

Med meg på jakten hadde jeg også Aleksandra Baraniecka, hun har blitt en erfaren lokkejeger på både rev og rådyr.

IMG_5546

IMG_5621

Riktig Godt Nyttår fra villmarka!

Årets siste dag har vært brukt på toppjakt i de Svenske skoger og første dag 2018 vil også bli brukt til jakt. Middagen i kveld blir nyskutt tiur tilberedt på bålet ute i naturen, bedre kan det ikke bli! Ønsker dere et riktig Godt Nyttår!

kris nyttåraften 2018

Screen Shot 2017-12-30 at 17.06.42

Screen Shot 2017-12-29 at 16.38.12

Screen Shot 2017-12-29 at 16.37.28

Screen Shot 2017-12-29 at 16.36.03

%d bloggers like this: